Det ble en innholdsrik og variert konsert da Bjørn Aslaksen gjestet Blå Gospel-scenen hos Blå Kors Kristiansand fredag kveld. Sangene favnet vidt, fra det nære og såre, til lovsanger som rører hjertene, til det fengende og humoristiske. Alt i alt en konsert vi kommer til å huske lenge.
Av Ivar Eidsaa
Bjørn Aslaksen kan se tilbake på en lang sang- og platekarriere. For mange ble han tidlig i karrieren kjent som selve lovsangsartisten Et av hans første album var «Makten og æren», en plate som har betydd svært mye for svært mange. Det kom flere plater i samme genre, alle med sanger som har levd videre i mangt et kor og på ulike lovsangskvelder i mang en kirke og forsamlingshus.
Livet har sine utfordringer, sine motbakker, og perioder hvor vi har medgang. Hele dette spekteret som livet jo er, inviterte Bjørn Aslaksen oss med inn i. Dermed når han et enda bredere publikum. Konserten fredag ble dyp, ekte og til ettertanke.
[su_slider source=»media: 2147,2148,2149,2150,2151,2152,2153″ title=»no»]
– Som tenåring var det Bob Dylan som var mitt store idol. Med årene har jeg vendt litt tilbake til ham. Keith Green er også en av flere som har betydd mye, kunne Aslaksen fortelle.
Arne og Egil reiste i svært mange år rundt og holdt møter, og unge Aslaksen var med på flere av dem.
Ny plate i april
– Egil og Arne hadde vekkelsesmøter i Åmli hvor jeg kommer fra. I fordums dager var meg med og sang på møtene. Jeg kunne to sanger, blant annet «Jeg vil gi deg O Herre min lovsang». Så på mange måter er ringen sluttet når jeg står her på scenen hos Blå Kors i dag, sa Aslaksen.
Han har gitt ut en rekke plater, og flere kommer. Neste plate ut er «Living in the middle of my song».
– Platen er ferdig om en måneds tid, en plate som hvem som helst kan kjøpe. Den inneholder mye personlig, tekster om mange av livets forhold, om bibelske emner, litt humor og litt smerte. 24. april blir det releasekonsert i Arendal konserthus, en aldri så liten verdensbegivenhet, humret han.
Det sier litt om hvor ekte og usminket han er, at han åpnet konserten med å synge sangen «Angel og beauty» om da han og hans Sissel levde gjennom en tung periode, om den lille gutten som for så mange år vokste opp i Nasaret og som har fått bety så mye for så mange, til sangen om hans storebror som gikk bort så altfor tidlig. Han tok også med en sang om sin egen far, om det selv å være far og kjenne på at man ikke alltid strekker til.
«Via Dolorosa»
Ikke minst ble det sterkt da han sang «Via Dolorosa» om den tunge veien Jesus måtte gå da han ble ført til Golgata, og sangen om aldri å tape drømmen om en bedre morgendag av syne. Sangen handlet om Josef som ble solgt av sine brødre og endte opp som Faraos høyre hånd, og fikk anledning til å hjelpe sin egen familie da brødrene og faren flyktet til Egypt da det var hungersnød i Israel.
Et av de store høydepunktene ble «Love me all the way home», om den fortapte sønnen som forlot farshjemmet for å leve livet, som valgte å vende hjem da han var som lengst nede, og som opplevde at faren tok imot ham med kjærlighet da han valgte å vende hjem. Sterkt!!
