Man tar et tysk cruisebåtfølge og oppretter kontakt med tangklubben i Kristiansand, og vips så får du smektende tangorytmer som strømmer fra høyttalerne i Storsalen til Blå Kors i Kristiansand, og flere titalls par som par og svingte seg til musikken.
Av Ivar Eidsaa
– Vi må jo selvsagt takke ja, smiler Jan Kristian Sæbø i tangoklubben i Kristiansand.
– Forleden dag fikk vi en henvendelse fra et tyske reisefølge som var på cruise. Båten skulle til Kristiansand og de tyske cruisepassasjerene sa de gjerne ville gjeste tangoklubben hos oss for et felles arrangement hvor vi kunne danse sammen, forklarer han.
Det samme gjorde tyskerne da de tidligere på cruiset gjestet Stavanger og Ålesund.
Over 60 dansere
Som sagt så gjort. Tyskerne kom, og hadde med seg både spanske og franske cruisebåtturister som var hektet på denne danseformen. Lokaler måtte skaffes, og tangoklubben tok kontakt med Blå Kors Kristiansand for å få leid lokalene til en dansestund.
Resultatet ble at noe i overkant av 30 personer kom fra cruisebåten. Tangoklubben stilte med det samme antallet. Musikken ble satt på og dermed var dansen i gang.
– Det gir alltid litt ny energi å treffe andre, sier Sæbø, strålende fornøyd etter noen timer på dansegulvet.
– Det er visse kulturelle forskjeller på hvordan tangoen danses. I Latin-Amerika har ikke danserne like god plass på dansegulvet som vi kanskje er vant til her i Norge, hvor vi gjerne kan breie oss litt mer. Men bortsett fra det, så danses argentinsk tango stort sett på den samme måten verden over, sier han.
Sensuell
– Hva er det med tango som fenger så kraftig?
– Det må være touchen. Tango har ikke de voldsomme utslagene. Det handler om å beherske den lille touchen. Dansepartnerne må være samstemte og det gir en flott feeling å danse tango. Selv om man danser tett og dansen nok kan oppleves som sensuell, er det ingen flørting forbundet med å danse tango.
– Tango har ikke som andre danseformer sin egen koreografi. Man danser etter musikken, på instinkt der og da, sier han
Tango er en dans og en musikkform som oppsto på slutten av 1800-tallet i Buenos Aires i Argentina og Montevideo i Uruguay. De to nasjonene har lenge stridt om hvor tangoens vugge stod, men bila striden i 2008 og søkte året etter i fellesskap UNESCO om at dansen skulle defineres som del av Verdensarven gjennom oppføring på listen over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
Svært populær
Valsen, som er en av tangoens røtter, hadde lenge vært den mest populære europeiske dansen i Latin-Amerika, men var forbeholdt de bemidlede samfunnslag. Tangoen hadde imidlertid en lyssky begynnelse, og ble i utgangspunktet danset i bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Danser som europeernes polka og mazurka; cubanernes habanera; de argentinske gauchoenes milonga, og afrikanske slavers candombes, ble blandet gjennom dansegulvets virvler, til tango: En ny pardans skapt av bakgateduellens voldsestetikk, livsbejaende afrikanske rytmer og valsens eleganse. Den argentinske tangoen har tre underkategorier, nemlig musikk, sangtekster og dans.
