– Jeg er optimistisk på vegne av det norske folk og hvordan vi tar imot de mange flyktningene som nå kommer. Det norske folk er et utrolig fint folkeferd med mye giverglede og omtanke, sier Ole Paus som samtidig retter kritikk mot hvordan deler av det politiske miljøet har agitert for å hindre at flyktninger kommer til Norge. Torsdag holdt han en topp gjennomført konsert i Storsalen hos Blå Kors Kristiansand.
Av Ivar Eidsaa
– Vi må ikke glemme at de flyktningene som nå ankommer Europa er som oss. Det er leger, lærere, bygningsarbeidere og sjåfører som flykter fra en forferdelig tilværelse. De som kommer hit til oss må vi møte med verdighet. Gi dem en adresse, gi dem en jobb og la dem få bidra, sier Paus i et eksklusivt intervju med oss.
– Jeg synes det er så fint å se når folk snur ryggen til noen av de holdningene som blant annet Per Sandberg i Frp har tatt til orde for, hvor han i en av debattene stiller med en T-skjorte hvor det står «Bon voyage». Heldigvis skjønte han og Frp etter hvert at folket ville noe annet.[su_slider source=»media: 2873,2871,2870,2869,2868,2867″ limit=»30″ width=»400″ height=»200″ title=»no»]
«En elsket bror»
– Det å stille med en slik T-skjorte er så nedrig overfor mennesker som ligger nede og som har opplevd så mye vondt som det båtflyktningene som nå kommer faktisk har gjort, sier Paus.
Under konserten fremførte han siden egen versjon av «O heliga natt», hvor han midtveis har skrevet inn to nye verselinjer. «Venn, den fremmede du frykter, er ingen fiende, men en elsket bror».
– Vi må legge oss det på sinne at det er mennesker som oss som nå flykter til Europa, en bror, en venn. Vi har behov for å se dem som enkeltmennesker. Jeg har besøkt flyktningeleirer i Nord Irak og når man har sett nøden på nært hold og samtidig hører den politiske debatten her hjemme og følger med i det offentlige ordskiftet hvor noen mener at det er ransmenn og utbyttere som nå kommer, blir det feil. Det er leger, sykepleiere og helt vanlige folk som nå kommer. Det er helt lik oss. De har bare møtt en forferdelig vanskjebne. Da er det godt å se at den norske folkesjelen banker varmt og godt, sier Paus.
– Gi dem verdighet
– Det å ta dem imot gjør oss ikke fattige som nasjon, tvert imot, det gjør oss rikere. Det er å håpe at vi ikke plasserer dem på asylmottak hvor de må sitte i årevis, men at vi heller møter dem med verdighet ved å gi dem en adresse, en jobb, og mulighet til å forsørge seg selv, kort og godt verdighet i sine egne liv.
Konserten i seg selv ble et fyrverkeri av en opplevelse med mye humor, selvironi og tekster til ettertanke. I en av sangene gikk teksten på hva som ville skjedd dersom Carl I. Hagen hadde vært homofil og mer vært interessert i å «ta vare på han flyktningen der, fordi han er så søt».
I en annen rettet han kritikk mot Jan Thomas, hvor temaet var kritikk mot skjønnhetstyranniet som i så stor grad preger reklamen og så mange medieoppslag med fokus på plastiske operasjoner. Latteren satt løst da han sang «vil du bli med meg hjem for å se snittet mitt».
De rikeste i landet fikk også sitt. Det samme gjorde Kjell Arne Bondevik og Fredssenteret hans hvor Paus ironiserte over dobbeltmoral og praksis.
Trampeklapp
Flere av tekstene gikk på livet vi lever, smerten vi kan kjenne på, håpet og drømmene vi har på den ene siden, og Ham som møter oss med en åpen favn og sier «kom hjem igjen».
I halvannen time holdt han på. Publikum satte virkelig pris på hva den gamle og gode visesangeren hadde å by på som hilste ham med trampeklapp etter den siste låten. Det ledet til at Ole Paus som sitt siste nummer sang «O bli hos meg», på sin sedvanlige måte hvor han så til de grader klarer å formidle teksten på en slik måte at tekst og toner treffer.
