Nå kan julen bare komme!

I en tid hvor mange artister inviterer til strømlinjeformede og noe «glatte» julekonserter, ble julekonserten med Kristine Akselsen, Siren Wilhelmsen, Anne Karin Kaasa og Martin Wikstøl på Blå Gospel-scenen i Storsalen til Blå Kors Kristiansand fredag kveld fylt av ekte innhold og engasjement. På en glimrende måte formidlet sangere og musikere julens budskap og innhold i sang og toner, så nå kan julen bare komme!

Av Ivar Eidsaa

Da kvartetten startet med å synge «En stjerne skinner i natt», vakkert, og med innlevelse og flott formidlingsevne, var tonen og stemningen satt.

– I julen kjenner mange på at det er en plass som står tom, sa Anne Karin Kaasa, før hun sang «Saknad».

DSC_0276
DSC_0269
DSC_0252
DSC_0163
DSC_0140
DSC_0129
DSC_0102
DSC_0095
DSC_0089
DSC_0074
DSC_0028

Sjelefred og julehåp

– Mitt ønske er at alle kunne kjenne litt julefred, i hvertfall være innom en havn der man kan kjenne på litt sjelefred, styrke og et julehåp, sa Kaasa, før hun hun fulgte opp med å synge «Vinterhamn», skrevet av Benny Andersson og Bjørn Ulvaeus. Teksten er sterk, og på sin egen flotte måte formidlet Kaasa budskapet i sangen: «Vinterhamn, vinterhamn. Den värld som stör och larmar. Den hörs i fjärran som ett brus. Vinterhamn. Vinterhamn. En famn med öppna armar, Då hör jag änglavingars sus. Och med den en man- en gudasänd. Och nu gläds vi åt en stor legend. Den är var mans. Och vår är också hans. Törnekrans».

– De kom som flyktninger

Før Martin Wikstøl fulgte opp med å synge «Mariavise», minnet han om at da Maria og Josef kom til Betlehem, kom til byen som flyktninger, til et fremmed land.

– I dag er det mange som har flyktet fra krig og uro og kommet til oss. Jeg synes det blir en fin link med tanke på tekststrofen hvor det heter «når livet blir til, må det elskes, og elskes fordi det er til». De som kommer til oss er annerledes. Men Jesus har ikke kalt oss til å elske noen på bakgrunn av hvordan de ser ut, men at vi skal elske fordi det er snakk om mennesker. Ta imot dem som kommer til oss med kjærlighet. De trenger å bli møtt med kjærlighet, sa Wikstøl.

Det svingte

Kristine Akselsen fikk det virkelig til å svinge da hun innledet sitt soloparti med å synge «Silent night», før hun fulgte opp med flere julesanger, godt inspirert fra den gode gamle gospeltradisjonen. Oscar Jahnsen improviserte stort på tangentene, og fikk fortjent trampeklapp.

– har lyst til å gi dere en utfordring. For noen er julen bare fryd og gammen. Men det er mange som gruer seg til jul. Det kan være de er ensomme, syke, de har kanskje mistet noen. De følelsene som er sterke fra før, blir ytterligere forsterket i forbindelse med julen. Vi har alle mennesker rundt oss som trenger litt ekstra omsorg i julen, som trenger å bli sett, å bli lyttet til. Det kan bety mye om de fikk et besøk, at man tok en kaffekopp, at man slo på tråden. Vi kan lett tenke at noen andre ser dem og vet om dem og sikkert tar seg av dem. Det er ikke sikkert at de gjør det. Kanskje kan du være med å tjene dem, og være på at de kan få en bedre jul enn de ellers ville ha fått. Tenk etter om du kjenner noen, om det er noen du kan bety noe ekstra for. Det er mange som synger klagesanger i julen. Det hadde de kanskje ikke trengt, sa Wikstøl, før han sang «Klagesang».

En sterk oppfordring

DSC_0206Siren Wilhelmsen viste hvilken utmerket sanger hun er, da hun sammen med Martin Wikstøl sang «Christmas day», og deretter «Grown up Christmas list». Kaasa sang «Mitt hjerte alltid vanker», vakkert akkompagnert av Thorbjørn Alfsen på gitar, slik som bare han kan det, og det ble et høydepunkt da hun senere sang «Ave Maria» – på tysk!

– Jesus har gitt oss en oppfordring: «Sannelig, Han fortalte oss at vi er skyldige til å elske hverandre, for Hans lov er kjærlighet og Hans budskap er fred», sa Kristine Akselsen før hun sang «O Holy Night», og konserten ble avsluttet med at sangere og publikum sang «Deilig er jorden».

– Om dette kunne bli en tradisjon, sa kveldens konferansier, Trond Gundersen, etter at sangere og musikere fikk en lang og god og fortjent applaus etter at den siste stofen hadde tonet ut.