Hanna Karina Dugan Navn: Hannah-Karina Dugan

Hvorfor ble du Tidgiver:
For meg er frivillig arbeid noe av det som gir mest mening i livet. Allerede da jeg var ganske liten, ønsket jeg å utgjøre en forskjell. Det er derfor jeg har gjort så mye frivillig arbeid gjennom årenes løp. Det har vært en viktig drivkraft i livet. Så lærer jeg mye av dem jeg møter gjennom arbeidet. Jeg får så mange gode samtaler, og det er med på å sette litt horisont over eget liv.

Knut Are Jølstad fra Blå Kors Kristiansand var på stand under «Ordføreren inviterer til velkomstsamling». Dette er et arrangement der det blir fortalt litt om byen, samt at diverse organisasjoner har stand for å fortelle om de aktivitetene og tilbudene som de har. Det var verdifullt, da jeg trodde at man måtte ha erfaring innen rusarbeidet for å kunne gjøre en frivillig innsats. Ettersom jeg ikke hadde det, tenkte jeg at det var uaktuelt å kunne bli med. Jeg bodde i Gyldenløvesgate og hadde gått forbi Blå Kors-lokalene flere ganger. Men terskelen ved å gå inn døren når du ikke tror du er aktuell, da banker man ikke på den samme døren. Det Knut Are fortalte, var at alle kan bli med, uansett nivået og utgangspunktet man måtte ha, noe jeg satte stor pris på.

Hvilke oppgaver er det du utfører som Tidgiver:
Da jeg først ble med, var jeg med som vertskap under Blå Torsdag- og Blå Gospel-konsertene. Jeg har også vært med under St. Hans-feiringen som Blå Kors Kristiansand inviterte til på Tangen hvor jeg lagde natursti for barn.

I dag er jeg med annenhver mandag ved Vågsbygdveien 3 som er en bolig for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Da har vi flere ulike sosiale aktiviteter eller så spiser vi mat sammen. Dette har jeg vært med på over ett år siden starten. Arbeidet har vært svært givende. Jeg spurte om det var mulig å arrangere turer for de om lag 20 brukerne ved Vågsbygdveien 3, og det var bare tommelen opp. En gang i måneden arrangerer jeg en tur, hvor vi reiser rundt i hele Agder for opplevelser og tilbud som brukerne selv har lyst til å oppleve. Vi har tatt Setesdalsbanen, vært på båttur til Ny-Hellesund og vi har vært på Start-kamp! Jeg hadde aldri vært på norsk fotballkamp, så det var en ny opplevelse. En av brukerne har i mange, mange år hatt en drøm om å dekorere pepperkakehus, så det gjorde vi i adventstiden i fjor. Det har vært så gøy å se hvordan hver enkelt bruker har vokst som menneske. Brukerne er ulike. Noen er blitt rusfrie, og blitt med i Tidgiver-arbeidet til Blå Kors Kristiansand. Andre er under behandling, og noen er aktivt med i ettervernarbeidet.

Ditt sivile liv utenom Blå Kors:
I starten da jeg ble med, arbeidet jeg i National Oilwell Varco. Etter at NOV har vært gjennom Norges største nedbemanning, har jeg fått meg jobb i Verisure som senior sikkerhetskonsulent. Jeg har en master i politisk økonomi, en bachelor fra USA og en bachelor fra Norge.


Hva gir det deg tilbake å være Tidgiver:
Det gir så mye glede ved å være med og gjøre en innsats for mennesker i alle aldre. Jeg visste ikke så mye om Blå Kors-arbeidet før jeg begynte som Tidgiver. Det er koselig å samarbeide med varme og dedikerte mennesker og at alle blir møtt med et varmt hjerte og er velkommen. Det er så inspirerende å se den utviklingen som mange av brukerne ved Vågsbygdveien 3 har hatt, både praktisk og sosialt.

Camilla Rasch som leder Posebyen Frivilligsentral og jeg selv er blitt dybdeintervjuet av Telemarksforskning som ønsket å undersøke hva frivillig arbeid bidrar til og hva de som er med får igjen. Dette i erkjennelsen av at frivillig arbeid er så viktig. I starten var det for eksempel noen som ikke turte å gå på restaurant. Da er det så moro å se den utviklingen de har hatt, slik at de nå kan kose seg og føle seg som del av samfunnet. Jeg beundrer dem, og den kampen de har kjempet og kjemper for først å bli rusfri, og deretter å kunne leve et rusfritt liv.

Din oppfordring til andre:
Det som er så fint, er at Blå Kors Kristiansand og Posebyen Frivilligsentral respekterer den enkeltes ulikhet. Har man kapasitet til å skulle være med en times tid i måneden, er det full anledning til det. Jeg har vært mye i frivillig arbeid gjennom årenes løp, og i noen organisasjoner er det slik at blir man med som frivillig, blir det gjerne fort forventet at det frivillige arbeidet skal være hele ditt liv utenom den jobben som man måtte ha. Da kan det bli for mye, og bidrar kanskje til at noen som gjerne vil være med, vegrer seg. Ved å være Tidgiver i Posebyen Frivilligsentral, kan man være med og utgjøre en forskjell selv om man er med en time eller to i måneden, og vil man gjøre mer, er det anledning til det. Da blir det faktisk sant at alle da kan ha tid til å bli med og gjøre en innsats. Vi kan alle slite med noe i livene våre. Det å møte mennesker som arbeider seg tilbake fra et liv i rus, er med og setter perspektiv på eget liv.