Adventskalender Tidgiver: 24. desember

Navn: Obed Ahmad Aldiab

Hvorfor ble du Tidgiver:

Jeg er født og oppvokst i den syriske byen Khan Shaykhun. Byen har vært hardt rammet av krigen, og ble blant annet bombet av Assad-regiment. Jeg ble selv alvorlig såret, og måtte gjennom flere operasjoner på sykehuset. Jeg ble tvangsinnkalt til forsvaret, men valgte å flykte da jeg fikk ordre om å krige i gatene mot min egen bybefolkning. Frem til dette hadde jeg arbeidet med å ta imot og distribuere post.

Vi var rundt en 30 personer som valgte å flykte sammen, først til Tyrkia, så gjennom Kroatia, via Russland og Sverige, innen jeg kom til Norge og Kristiansand for nærmere to år siden.

Her i Kristiansand drev Blå Kors et godt arbeid inn mot flyktninger og asylsøkere, og det var på denne måten jeg ble kjent med hva Blå Kors var og hva Blå Kors står for, og kom i kontakt med mange flotte mennesker. Jeg kom til Kristiansand for åtte-ni måneder siden og gjennom Blå Kors lærer jeg norsk og om norsk kultur.

Hvilke oppgaver er det du utfører som Tidgiver:

Jeg er blitt med i Blå Kors Ung, og arbeider her sammen med mange barn og unge. Det er mange gode aktiviteter å være med på. Kommer jeg i kontakt med andre, anbefaler jeg dem varmt å bli med. Jeg har funnet en ny familie i Blå Kors Ung, og har truffet mange gode mennesker.

Ditt sivile liv:

Jeg har fått meg jobb! I sommer arbeidet jeg ved Kristiansand Dyrepark, på kjøkkenet, hvor jeg arbeider som kokk. Det er godt å få arbeidspraksis, treffe andre, lære norsk og kjenne at jeg kan bidra og gi noe tilbake.

Hva gir det deg tilbake å være Tidgiver:

Det er veldig fint å kunne være aktivt med. Her kan jeg bidra og gjøre noe for andre. Mange av dem som er kommet til Kristiansand som flyktninger eller asylsøkere er med, så i Blå Kors Ung er det mange kulturer representert.

Miljøet i Blå Kors Ung er veldig bra. Det er Maria Jacobsen som leder arbeidet. Vi kaller henne bare for Mamma Mia!

Din oppfordring til andre:

Når jeg kommer i kontakt med andre asylsøkere, flyktninger, eller personer fra andre kulturer, sågar også norske ungdommer, oppfordrer jeg dem til å bli med i Blå Kors Ung. Miljøet er svært godt. Her er det trygt å være. Her får vi noe godt og positivt å gjøre, og kan hjelpe og veilede andre ungdommer som trenger det.  Selv om mange av oss kommer fra andre land, ønsker vi alle det samme: Et trygt liv hvor vi kan bidra og bety noe for andre. Nå arbeider jeg selv med å lære mer norsk, målet er å studere og på sikt få en fast jobb, og jeg skal gjøre alt jeg kan i så måte. Norge har hjulpet meg. Da vil jeg gi noe tilbake.