Trofast møtevirksomhet i over hundre år

Det er tid for Lørdagskveld hos Blå Kors Kristiansand. I godt over hundre år har arrangementer gått av stabelen. Når møtet starter klokken 19.00, har over 70 personer benket seg rundt bordene.

Av Ivar Eidsaa

– Lørdagsmøtene var noe av det første Blå Kors-vennene startet med, da Blå Kors-arbeidet startet opp i 1909, forteller Arne Olav Foss, som leder dette tilbudet hos Blå Kors Kristiansand.

– Den gang var det Broderforeningen som stod for arrangementet på lørdagene. I god tid før møtet begynte, var Broderforeningens medlemmer rundt på byen for å invitere «gadas jenter og gutter» til mat, sosialt samvær, andakt og sang, sier Foss.

Et rusfritt alternativ

Fattigdommen var stor. Nøden var påtakelig. Mange bodde kummerlig. Alternativet for mange var å ty til flasken på lørdagene. Hos Blå Kors fikk de et rusfritt alternativ.

Arbeidet bar frukter. Flere klarte takket være godt sosialt samvær og god oppfølging fra Broderforeningens medlemmer å legge bort flasken. Mange ble følgelig med i arbeidet, og fikk et godt alternativ til rusen.

Slik fortsatte arbeidet, med et sterkt fokus på de som trengte det mest. I tiår etter tiår ble «gadas jenter og gutter» invitert med. Blå Kors-arbeidet i Kristiansand utviklet seg kraftig. Antall medlemmer var mange, og det var økende.

Kommer fra mange sammenhenger

For en del år siden ble navnet på tilbudet endret. Broderringen ble til Lørdagskveld, da også kvinnene i Blå Kors-arbeidet ble aktivt med.

I dag er det fortsatt noen av dem som trenger det mest, som kommer. Men ettersom det i Kristiansand og omegn ikke er et menighetstilbud på lørdagskveldene for godt voksne, er mange av de som kommer hjemmehørende i andre menigheter i byen, sågar også fra Mandal og Vennesla, for noen personers vedkommende.

Et populært tilbud

Lørdagskveld er et populært tilbud. Kanskje ikke så rart. På bordene er det dekket med de lekreste smørbrød. Fra kjøkkenet siver den deilige duften av nytrukket kaffe. I døren blir hver enkelt tatt i mot med et håndtrykk og et «velkommen skal du være».

De som kommer finner sine plasser. Det hilses. En vil høre hvordan det står til med vedkommendes barn som sliter med sykdom. «Jeg ber for dere, Gud velsigne dere», er hilsenen.

Blir sett og kjenner seg hjemme

«Godt å se deg», sier en annen. En får en klem. «Lenge siden jeg har sett deg, så fint du kunne komme». Hver og en blir sett og kjenner seg hjemme.

Denne lørdagskvelden har man fått besøk av Mikael Järlestrand, pastoren fra Malmø som reiser rundt som sangevangelist og som sammen med flere andre driver hjelpearbeidet Skandinaviska Barnmisson på Filippinene.

Han er min klippe

Som en velkomsthilsen synger han «O store Gud», så kraftfullt, så vakkert. Det er stille i salen. Noen ber, et par andre tørker en tåre. Når livet har sine utfordringer, er det sterkt å høre så kraftfull sang om en Gud som er STOR, og som HJELPER dem som ber ham.

Erling Drøsdal hilser velkommen. «Det finnes et navn», forteller han, og viser til Salme 62, «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse… Han er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes», leser Drøsdal, og forteller om Klippen vi kan komme til med ALT som ligger oss på hjertet. Så en bønn om at dette kan bli en velsignet stund «ved Dine føtter – hos Deg som er rik nok for alle».

Himmelske smørbrød

Mikael Järlestrand synger nok noen sanger, blant dem «Amazing Grace» med svensk tekst, og fortsetter med «Om det ei fanns en plass uten Golgata», sterke evangeliske sanger, om blodet, om korset, om oppstandelsen, og om Himmelen.

Så er det tid for mat. Smørbrødene smaker himmelsk. Kaffen går unna. Nye kanner må fylles. Praten går livlig.

Trond Gundersen går til talerstolen og minner om at det snart er tid for Blå Kors-foreningens vårutlodning. Flere velger å kjøpe lodd, til en vårutlodning hvor inntektene i sin helhet går med til å drive arbeidet som Blå Kors driver.

Vær et menneske for mennesker

Gundersen holder en appell, om spør hvordan vi kan vinne andre for Jesus. Være menneskelig, er oppfordringen hans. Han fortsetter med å fortelle om flere av «gadas jenter og gutter» som oppigjennom har spurt om «hvorfor orker dere å holde på, med å servere oss som jo er utskuddene i samfunnet, de som få vil ha noe med å gjøre». «Fordi vi er glade i deg», forteller Gundersen om hva som da ble svart.

– «Vær et menneske for mennesker. Lev som menneske helt og fullt der du lever. Husk at Jesus kom som sann Gud OG sant menneske.

Forsoningens sinn

Mennesker trenger å møte evangeliet i barmhjertighetens drakt. Så bygger vi relasjoner over tid, og vi kan minne hverandre om skriftens ord om å «la dette sinn være i dere som var i Jesus Kristus». Har forsoningen gitt oss forsoningens sinn», spør Gundersen og henviser til Filipperbrevet 2, 5-8, sterke ord om en sterk frelser.

Mikael Järlestrand har deretter en lengre avdeling hvor han synger gode evangeliske sanger. «Jag har hørt om en stad», og «Han giver og giver og giver igjen» er et par av sangene han synger.

En oase av fred

I salen har noen foldet hendene og ber, andre sitter med et bredt smil om munnen. Det er godt å høre om håpet som evangeliet gir, om en medvandrer her på jorden, og en himmel som venter på andre siden av vår fysiske virkelighet.

Møtet ebber ut. Kollektbøssen går rundt. Det sies farvel. Nye håndtrykk, nye klemmer. «Gud velsigne deg» er det en som får høre. «Håper du kommer neste gang også», sier en annen.

Det er lørdagskveld, møtet har vært en oase av fred, ro, godt sosialt samvær, og vektige ord til ettertanke og oppmuntring.

– Evangeliet i barmhjertighetens drakt, oppfordret Trond Gundersen.

 

 

Mikael Järlestrand, pastoren fra Malmø som reiser rundt som sangevangelist, imponerte med sin sang.

 

– Han er min klippe, leser Erling Drøsdal.

 

Det synges alltid mye når Blå Kors inviterer til møte.

 

– Takk for det trofaste arbeidet dere gjør, fremholdt varaordfører Jørgen Kristiansen.