– Det er et betydningsfullt arbeid og viktig at vi fortsetter å fremme Guds rike, og at vi gjør vår jobb for å bidra til at de som trenger det mest kan få den hjelpen de trenger.
Av Ivar Eidsaa
Det er ettermiddag, det nærmer seg helg. På Å bedehus i Lyngdal har Anne Lise Vikane, Helge Foss, Agnar Gjertsen og Bernhard Nøkland tatt imot for å fortelle om Blå Kors-arbeidet i Lyngdal.
Særdeles meningsfylt
– Arbeidet har vært drevet i mer enn 50 år, forteller Helge Foss, som sammen med Vikane, Foss, Nøkland og flere andre har vært en av drivkreftene bak arbeidet i Lyngdal.
– Det å bidra til at mennesker kan bli rusfrie og leve et rusfritt liv, og også jobbe for at viktige sider ved det arbeidet som Blå Kors driver får penger til å drive, har vært særdeles meningsfylt, fremholder de fire unisont.
– Jeg ble med i arbeidet i 1981, og har fortsatt siden, det har gitt svært mye tilbake, sier Agnar Gjertsen.
Lolandsheimen
Da hadde allerede Marie og Arne Nyqvist vært aktive i arbeidet en god stund. I Lyngdal sentrum stod campingvognen hvor det ble solgt lodder. Flere ganger fikk Blå Kors-gjengen gevinster fra butikkene. Ofte ble gevinstene kjøpt og betalt fra egen lomme, alt for å sikre et så stort overskudd som mulig, et overskudd som i sin helhet gjennom årenes løp er blitt overført til de ulike grenene av det arbeidet som Blå Kors driver.
Pengene gikk til Lolandsheimen som det da het, og til Blå Kors Sørlandets Krets.
Reiste mye
– Vi har som egen avdeling vært en del av kretsen i Vest Agder, sier Helge Foss.
– Da jeg ble med, ble jeg raskt invitert med i Blå Korsmusikken. I flere år reiste vi rundt til bedehusene i distriktet og holdt møter med tale og sang. Hver eneste fredag, minnes Agnar Gjertsen.
Under hvert møte ble kollektbøssen satt fram. Noen kroner der, og noen kroner der, det ble etter hvert en god slump.
Kameratklubben
Kameratklubben så også dagens lys, hvor samlingene ble lagt til Eldres- og ungdommens hus i rådhuset i Allen. En populær møteplass for flere, både dem som slet med rus, dem som var aktive i Blå Kors-arbeidet, og de mange som ønsket å gjøre en frivillig innsats.
Det var sosiale samlinger med utlodning og kaffe, og med sang og andakt. Ofte kom det besøk utenfra, fra Kristiansand, andre Blå Kors-foreninger, eller sågar fra Lolandsheimen.
– Sangmøtene gjorde sterkt inntrykk, forteller Agnar Gjertsen.
– Det å skulle høre vitnesbyrdet fra en som har slitt med rus og som nå er blitt frelst og rusfri, er en sterk opplevelse. Det er alltid sterkt å høre hva evangeliet kan gjøre for å skape forandring i et menneskes liv, sier han.
Blåkorshjelper
– Jeg har ved selvsyn sett hva alkoholen kan ødelegge for enkeltmennesker og familier. Det er viktig å gjøre en innsats for å forebygge og å hjelpe dem som trenger det, sier Bernhard Nøkland.
Kvinnene opprettet sin egen forening, «Blåkorshjelper», og samlet inn sine midler, midler som ble overført til ettervernarbeidet.
Gleden utover på 90-tallet var stod, da «Blåkorshjelper» i sin årsrapport kunne fortelle at flere yngre krefter var kommet til, og at kvinnene så optimistisk på fremtiden.
Dedikerte
Frivilligheten har alltid stått sterkt i Norge, og spesielt i kristne lag og foreninger, idretten og i annet humanitært arbeid. Spesielt mange har funnet det meningsfylt på den ene siden å skulle bidra til Guds rikes fremme, og på den andre siden samle inn midler slik at de som trenger en håndsrekning faktisk kan få det.
Blå Kors har lange tradisjoner med at lokale foreninger driver aktivt innen sitt geografiske nedslagsområde. Det sier sitt om hvor dedikerte mange har vært når vi vet at i 1998 bestod Blå Kors-arbeidet i Aust og Vest Agder av 17 hovedforeninger, 15 kvinneforeninger, fire kameratklubber, en onsdagsklubb, en broderring, tre etterverngrupper, en barneforening, en ungdomsgruppe og en aktivitetsgruppe.
Mange medlemmer
– I 1998 var det totalt 2.050 Blå Kors-medlemmer på Agder, og det er gledelig å se at selv om vi har holdt på lenge, er det kommet nye til, sier Helge Foss.
– Blå Kors-arbeidet har stått spesielt sterkt her i distriktet. I 1974 hadde vi besøk av Leif Solheim på nyttårsfesten og oppleve å få en kraftig vekkelse. Solheim fortsatte møtene et godt stykke ut på vårparten 1975, og svært mange ble frelst, forteller Foss.
Store arrangementer
– Men vi merker jo at tidene har endret seg. Det er færre som driver frivillig ideelt og kristent arbeid. Vi er i dag tre familier som i hovedsak står for arbeidet. For å lette arbeidsbyrden noe, har Blå Kors i Kristiansand tatt over det administrative arbeidet slik at vi kan fortsette med det vi ønsker: Å samle inn midler og å fremme Guds rike i Lyngdal, sier Helge Foss.
Det har vært fast tradisjon i årevis å invitere til to store Blå Kors-arrangement i løpet av året, et på våren, og et på høsten.
Populære
– Blå Kors-festen nå i februar har alltid vært et populært innslag, med nærmere 150 fremmøtte hver gang, hvor programmet ligger fast: Kaffe og kaker, sang og vitnemøte. Vi holder på i flere timer fordi det er så trivelig, smiler Anne Lise Vikane.
Hybelhus på Vanse
Trofast arbeid gjennom mange år har gitt store resultater, og midlene som er blitt samlet inn, blir i sin helhet sendt videre. Som da Blå Kors-speideren trengte midler for å bygge hytte på Evje, til feriearbeidet, eller Lolandsheimen. Eller sågar også til godt lokalt arbeid som da fire ulike ungdomsorganisasjoner i Lyngdal ett år fikk 10.000 kroner hver.
I flere år ble det blitt gitt midler til Blå Kors Hybelhus på Vanse som startet opp i 1997. Årsrapporten for 2003 kan fortelle at på de syv årene frem til 2003, hadde over 200 personer fått hjelp for å komme videre i livet.
– Det er dette det handler om, å gjøre en innsats slik at de som trenger det kan komme seg videre og få gode liv, sier Anne Lise Vikane, Helge Foss, Agnar Gjertsen og Bernhard Nøkland.
