Barn som mobbes: «Det blir bare verre om jeg sier ifra»

Det ble lagt frem rystende funn om hvordan mobbing blant barn og unge arter seg og hva konsekvensene er, da over 200 lærere, rektorer, fagpersonell og andre interesserte satt ringside under den første Snakk om mobbing-konferansen ble arrangert i Kristiansand onsdag.

Av Ivar Eidsaa

– Dette er en spesiell dag for oss, sier Andreas Eidem, virksomhetsleder for Blå Kors Snakk om mobbing.no.

– Sånn sett kan vi feire at chattetjenesten snakkommobbing.no har nå vært i drift i tre år, i tillegg til at vi i dag kan presentere resultatene av den forskningen som er blitt gjort med basis i det barn og unge som har tatt kontakt med oss har fortalt, forklarer Eidem.

Det ble også påpekt at dagen er blitt brukt til å se fremover, hva som kan gjøres for å forhindre at barn og unge mobbes.

Latterliggjøring

Hovedmålet med dagen har vært å bidra med forskning, innspill og debatt for å bidra til at barn og unge i fremtiden ikke tenker; «det blir bare verre hvis jeg melder fra».

Anne Helgeland, forsker og familieterapeut ved ABUP, Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus, Kristiansand, har forsket på det barn og unge som tar kontakt med Blå Kors Snakkommobbing.no har fortalt om seg selv og hva de har opplevd.

I sitt foredrag pekte hun på at det ikke er de store kjønnsforskjellene i psykisk og fysisk mobbing. Begge kjønn blir utsatt for latterliggjøring, noe mer hos jentene.

«Jeg hater meg selv»

«Jeg blir ofte lei meg, gråter ofte i friminuttene». «Det fører til redsel. Jeg er redd for å være meg selv. Jeg er redd for å dra på skolen. Jeg er redd for stygge kommentarer. Jeg er redd». «Jeg tenker flere ganger om dagen på å ta selvmord». «Jeg har kuttet meg siden 4. klasse». «Jeg hater meg selv». «Jeg vil være anonym» og «Jeg føler meg ubrukelig og verdiløs», var noen av funnene Helgeland hadde gjort på hva mobbingen gutter utsettes for fører til.

«Er konstant redd»

Når jentene skulle beskrive mobbingens konsekvenser, var det mange av konferansedeltakerne som ble sjokkerte over svarene som jentene har gitt. Svarene vitner om mye sterk smerte: «Jeg blir veldig fort lei meg og sint og prøver å være så lite på skolen som mulig». «Jeg gruer meg til skolen hver eneste dag». «Vanskelig å konsentrere meg i timene og får ikke lyst til å gå på skolen». «Jeg gråter hver kveld under dusjen. Går ut av dusjen og forbi foreldrene som om ingenting er skjedd». «Er konstant redd». «Jeg er en skam for verden», og «Det finnes ikke en dag jeg ikke tenker på å ta mitt eget liv».

Utvikler posttraumatisk stress syndrom

Anne Helgeland kunne også vise til forskning som viser at mobbing gir like alvorlige senskader som vold.

Over 40.000 barn og unge mobbes. Mange av dem forteller ikke til voksne hva de blir utsatt for. Flere av dem er redde for å si i fra, da de frykter at det hele bare blir verre om de sier i fra.

– 33 prosent av dem som blir mobbet utvikler posttraumatisk stress syndrom (PTSD, og utvikler psykiske lidelser som man tar med seg inn i voksenlivet. Det mest traumatiske for barn og unge som mobbes, er de gangene ingen bryr seg. Det som vekter mest, er skammen som barn og unge sliter med og som ofte rettes innover i dem selv, kunne Helgeland fortelle.

Overraskende funn

Helgeland kunne også fortelle at undersøkelser viser at halvparten av de barna som ikke sier ifra til voksne har svake foreldrerelasjoner. Barn som har vanskelige familieforhold og ikke opplever støtte fra foreldre, men har gode relasjoner på skolen og blant venner, greier seg bedre enn barn og unge som har svake foreldrerelasjoner og svake relasjoner på skole og med venner.

Spørsmålet mange stiller seg er hvorfor barn og unge som mobbes ikke forteller det til foreldrene, til læreren, eller andre voksne.

Helgelands funn var overraskende for mange: Barn som mobbes beskytter foreldrene, og mener ofte at foreldrene har nok med sitt, eller at de lar være å fortelle noe fordi de ikke tror foreldrene evner å engasjere seg.

Elevmedvirkning

Flere tror ikke foreldrene kan hjelpe, at barn og foreldre lever i to separate verdener, samt at barna har liten tro på at foreldrene skal forstå ungdomskulturen. Atter andre er redde for foreldrenes reaksjoner hvis de forteller at de blir mobbet.

Frode Restad, stipendiat ved Høyskolen i Innlandet, konstaterte at det finnes mye god kompetanse i norsk skole.

– Lærere, rektorer, assistenter og andre i norsk skole har god kompetanse på å skape et inkluderende fellesskap. Den pedagogikken som lærere og rektorer har må vi bruke på en slik måte at vi i større grad kan oppnå god elevmedvirkning i skolemiljøarbeidet, fremholdt Restad.

– Kan barn og unge i større grad trekkes med og få delansvar for å få et godt psykososialt miljø, vil vi ha oppnådd mye, la han til.

Paneldebatt

Selma Therese Lyng, sosiolog og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, holdt foredrag om elevroller, elevkulturer, identitet, kjønn, læring og motivasjon blant ungdomsskoleelever for lærere og andre som arbeider med ungdom.

Det var også lagt opp til et bredt anlagt paneldebatt, hvor Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk, forfatter og familieterapeut fra Universitetet i Agder på Pedagogisk Utviklingssenter (PULS), ledet debatten.
Med seg i panelet hadde hun Kjersti Botnan Larsen fra Barneombudet med barnehage, skole og skolemiljø som spesialfelt, Steffen Hodne som jobber som koordinator i Røde Kors prosjektet «Gatemegling» og Preben Skogen, rektor på Grim ungdomsskole i Kristiansand.

Har et daglig fokus

– Vi har daglig fokus på mobbing. Vi starter hver eneste dag med et møte hvor dette er tema, hva vi skal se etter for å avdekke mobbing, dialogen med elevene, og vår egen oppfølging, sa Skogen.

– Det er motiverende å stå her i dag og se hvor langt Snakk om mobbing er kommet. Samtidig er forskningsfunnene sterke og de gjør virkelig inntrykk, fremholdt Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti, Vest-Agder, som har vært en pådriver for å sikre at Snakk om mobbing fikk driftsstøtte over statsbudsjettet.

Mange av de over 200 skolelederne som kom fra hele Norge, gav uttrykk for at de under konferansen var blitt enda mer motivert for å forebygge og forhindre mobbing.

– Du skal ikke se bort fra at vi kommer til å lage flere slike konferanser i fremtiden. Nå skal vi evaluere erfaringene som er blitt gjort, og målet må jo være at vi om et år eller tre kan invitere til en konferanse, sier Andreas Eidem i Blå Kors Snakkommobbing.no