Musikk fra Setesdal verdig internasjonal heder

– Folkemusikken fra Setesdal er så rik og står høyt at den er vurdert for å være verdensarvverdig hos UNESCO. Det kunne Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch fortelle da ekteparet stod på Blå Torsdag-scenen hos Blå Kors Kristiansand.

Av Ivar Eidsaa

De to spilte flere numre med musikk fra Setesdal, som alle viste hvilken rik musikkarv og tradisjon som folkemusikken fra Setesdal faktisk representerer.

– Det er en fantastisk musikk, svært rik og en type folkemusikk som Setesdal er alene om, la Bjørn Ole Rasch til.

Han kunne videre fortelle at han nylig har vært sammen med 56 musikere fra 18 land som har vært i studio og spilt inn platen «Ferd», hvor disse 18 på ulikt vis tolker musikktradisjonen fra Setesdal.

Prosjektet «Music Without Borders» hvor folkemusikk fra Setesdalen tas med rundt i verden, omtales blant annet som «et fantastisk og nyskapende banebrytende arbeid som er uten sidestykke.”, kunne vi tidligere lese på websidene til Universitetet i Agder hvor Rasch er professor.

Platen har fått helt uvirkelig flotte karakterer:

”Musikk uten grenser’ er et unikt, edelt og prisverdig prosjekt basert på verdensarv og kommunikasjon. Musikk i sin reneste form … som et universelt språk!” Jan Coonen

”Hver melodi på platen har utviklet seg til et unikt stykke musikk, i mange tilfeller langt borte fra det originale materialet. Det som i utgangspunktet kunne virke som et stivt forskningsprosjekt ved universitetet, har blitt et fantastisk og nyskapende banebrytende arbeid som er uten sidestykke.” (World Music Central)

”Et timelangt rent musikalsk eventyr som lyder som en ren spirituell opplevelse, alt samlet i det interaktive forskningsprosjektet «Music Without Borders» basert på sanger fra den rike eventyrlige norske folkemusikkhistorien i Agder.” (Folk Roots May 2018 .Verdens ledende World Music Tidsskrift)

Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch tok publikum med på en variert og svært vakker reise inn i folkemusikkens allsidige rike, med «Kom heim, kom heim, du villfarande barn» som et solid høydepunkt.

Til denne spilte Annbjørg Lien på nykkelharpe, Sveriges nasjonalinstrument. Hennes harpespill, og med Bjørn Ole Rasch sitt akkompagnement på et gammelt orgel fra 1896, ble dette helt spesielt vakkert.

De to tok tilhørerne med på en variert musikalsk reise, fra det fjerne til det nære, fra det tradisjonelle til det mer progressive. Vi fikk høre musikk skrevet til og inspirert av Kjell Nupens bilder og farger, til toner fra folkemusikeren Hauk Buen fra Jondalen, til «Prisme» skrevet i en koie på Finnskogen, til folketoner fra Sunnmøre.

Bjørn Ole Rasch kunne fortelle at hans favorittband som ungdom var Emerson, Lake and Palmer. I voksen alder fikk han møte Keith Emerson, vennskap oppstod, og da Emerson var på besøk hos ekteparet Lien/Rasch, spilte de hverandres musikk. Dermed ble et av numrene under Blå Torsdag-konserten en hyllest til Emerson, en låt som Rasch humrende omtalte som «progressiv galskap».